Tidsmåling har en lang historie og stor betydning i kinesisk kultur. Kineserne har utviklet sitt eget system for å uttrykke tid og datoer, som er forskjellig fra det vestlige systemet vi er vant til. Dette systemet er basert på kinesiske tegn for tall og datoer, og det kinesiske kalendersystemet som er basert på månefaser. For å forstå kinesisk tidsmåling er det viktig å ha kjennskap til disse elementene.
Sammendrag
- Kinesisk tidsregning er basert på en kombinasjon av sol- og månekalenderen.
- Kinesiske tall og datoer skrives med spesielle tegn som kan være utfordrende å lære.
- Kinesisk kalender har en lang historie og er fortsatt viktig i dagens kinesiske kultur.
- Kinesiske årstider og høytider er knyttet til naturen og har dype symboliske betydninger.
- For å uttrykke tid på kinesisk må man bruke spesielle ord og uttrykk som kan variere avhengig av situasjonen.
Kinesiske tegn for tall og datoer
– Forklaring av det kinesiske numeriske systemet og hvordan det brukes til å uttrykke datoer
Det kinesiske numeriske systemet er basert på tegnene for tall, som er forskjellige fra de vestlige tallene vi bruker. I det kinesiske systemet er tallene representert ved forskjellige kombinasjoner av streker og punkter. For eksempel er tallet 1 representert ved en enkelt strek, mens tallet 2 er representert ved to streker. Dette systemet brukes også til å uttrykke datoer i kinesisk. For eksempel kan datoen 1. januar skrives som “一月一日Yī yuè yī rì” på kinesisk, som betyr “første måned, første dag”.
Kinesisk kalender: historie og betydning
– Oversikt over den kinesiske månekalenderen og dens rolle i kinesisk kultur og tradisjoner
Den kinesiske kalenderen er basert på månefaser og har en lang historie som går tilbake tusenvis av år. Den brukes fortsatt i dag i kinesisk kultur og har stor betydning for å bestemme tidspunktet for viktige begivenheter som høytider og festivaler. Den kinesiske kalenderen består av 12 måneder, som hver varer i omtrent en månefase. Hvert år er også assosiert med et av de 12 dyrene i den kinesiske dyrekretsen.
Kinesiske årstider og høytider
| Kinesiske årstider og høytider | Dato | Betydning |
|---|---|---|
| Vårfestivalen (春节Chūnjié) | 25. januar 2020 | Feiring av det kinesiske nyttåret og starten på våren |
| Kvinnenes dag (妇女节Fùnǚ jié) | 8. mars 2020 | Feiring av kvinners rettigheter og likestilling |
| Qingming-festivalen (清明节Qīngmíng jié) | 4. april 2020 | Feiring av vårens ankomst og minnedag for forfedrene |
| Arbeidernes dag (劳动节Láodòng jié) | 1. mai 2020 | Feiring av arbeidernes rettigheter og bidrag til samfunnet |
| Dragebåtfestivalen (端午节Duānwǔ jié) | 25. juni 2020 | Feiring av sommersolverv og minnedag for dikteren Qu Yuan |
| Midthøstfestivalen (中秋节Zhōngqiū jié) | 1. oktober 2020 | Feiring av høstjevndøgn og takknemlighet for høstens avling |
| Nasjonal dag (国庆节Guóqìng jié) | 1.-7. oktober 2020 | Feiring av Folkerepublikken Kinas grunnleggelse |
– Forklaring av de fire årstidene i kinesisk kultur og de viktigste høytidene som feires i hver sesong
I kinesisk kultur er det fire årstider: vår, sommer, høst og vinter. Hver sesong har sine egne karakteristika og tradisjoner. Våren er en tid for nytt liv og vekst, og feires med høytiden for det kinesiske nyttåret. Sommeren er en tid for varme og solskinn, og feires med festivaler som Dragon Boat Festival. Høsten er en tid for høsting og takknemlighet, og feires med Mid-Autumn Festival. Vinteren er en tid for hvile og refleksjon, og feires med høytiden for det kinesiske nyttåret.
Uttrykke tid på kinesisk
– Vanlige fraser og uttrykk som brukes til å snakke om tid på kinesisk
Når man snakker om tid på kinesisk, er det noen vanlige fraser og uttrykk som er nyttige å kjenne til. For eksempel kan man si “现在几点了?Xiànzài jǐ diǎnle?” som betyr “Hva er klokka nå?” eller “明天是星期几?Míngtiān shì xīngqí jǐ?” som betyr “Hvilken dag er det i morgen?”. Det er også vanlig å bruke uttrykk som “上午Shàngwǔ” for å referere til morgenen, “下午Xiàwǔ” for å referere til ettermiddagen og “晚上Wǎnshàng” for å referere til kvelden.
Kinesisk klokkeslett og tidsformater
– Forklaring av de 12-timers og 24-timers klokkesystemene som brukes i Kina, samt andre tidsformater
I Kina brukes både det 12-timers og 24-timers klokkesystemet. Det 12-timers systemet bruker tolv tall for å representere timene i løpet av dagen, mens det 24-timers systemet bruker 24 tall for å representere timene i løpet av døgnet. I tillegg til disse systemene brukes også andre tidsformater, som for eksempel “早上Zǎoshang” for å referere til morgenen, “中午Zhōngwǔ” for å referere til midt på dagen og “半夜Bànyè” for å referere til midt på natten.
Ukedager på kinesisk
– Innføring i de syv ukedagene på kinesisk og deres opprinnelse
På kinesisk er det syv ukedager, som hver er assosiert med en av de syv himmelske stjernene i kinesisk astrologi. Mandag er assosiert med “月Yuè” som betyr “måne”, tirsdag er assosiert med “火Huǒ” som betyr “ild”, onsdag er assosiert med “木Mù” som betyr “tre”, torsdag er assosiert med “金Jīn” som betyr “gull”, fredag er assosiert med “水Shuǐ” som betyr “vann”, lørdag er assosiert med “土Tǔ” som betyr “jord” og søndag er assosiert med “日Rì” som betyr “sol”.
Måneder på kinesisk og deres betydning
– Oversikt over de 12 månedene i den kinesiske månekalenderen og deres betydning
Den kinesiske månekalenderen består av 12 måneder, som hver har sitt eget navn og sin egen betydning. For eksempel er den første måneden kalt “正月Zhēngyuè” som betyr “første måned”, og den siste måneden er kalt “腊月Làyuè” som betyr “siste måned”. Hver måned har også sin egen høytid eller festival, som feires i løpet av måneden.
Kinesisk astrologi og dyrekretsen
– Forklaring av det kinesiske dyrekretssystemet og de 12 dyrene som er assosiert med det
Det kinesiske dyrekretssystemet er basert på en 12-års syklus, der hvert år er assosiert med et av de 12 dyrene i dyrekretsen. Disse dyrene er rotte, okse, tiger, kanin, drage, slange, hest, geit, ape, hane, hund og gris. Hvert dyr har sine egne karakteristika og betydning, og det sies at personer som er født i et bestemt år har egenskaper som er assosiert med det dyret.
Vanlige fraser for å spørre om tid og datoer på kinesisk
– Nyttige fraser for å spørre om tid, dato og annen relatert informasjon på kinesisk
Når man ønsker å spørre om tid eller dato på kinesisk, kan man bruke fraser som “请问现在几点?Qǐngwèn xiànzài jǐ diǎn?” som betyr “Unnskyld, hva er klokka nå?” eller “请问今天是几号?Qǐngwèn jīntiān shì jǐ hào?” som betyr “Unnskyld, hvilken dato er det i dag?”. Det er også nyttig å kunne uttrykke tidspunktet man ønsker å møtes på, for eksempel ved å si “我们几点见面?Wǒmen jǐ diǎn jiànmiàn?” som betyr “Hva tid skal vi møtes?”.
Konklusjon
– Oppsummering av de viktigste punktene som er dekket i artikkelen og betydningen av å forstå kinesisk tidsmåling og kalendersystemer.
Kontakt vår kontaktlærer, Chen Huimin, på info@lcchineseschool.com hvis du vil lære kinesisk eller har flere spørsmål om våre kinesiske programmer.
Registrer deg for en gratis prøvetime her.
Lær om vårt internshipprogram i Kina.
Få gratis kinesiske læringsressurser.
