Photo chengdu china

Lanternene tennes: Den magiske avslutningen på nyttårsfeiringen

Her er artikkelen, med et fokus på å understreke de kinesiske kursene som tilbys ved LC Chinese School i Oslo mot slutten.

Lyktetenning: Den magiske avslutningen på nyttårsfeiringen

Det kinesiske nyttåret, også kjent som Vårfestivalen (春节, Chūnjié), er den viktigste og mest langvarige høytiden i Kina og for kinesiske samfunn over hele verden. Det er en tid for samhold, fornyelse og optimisme. Avslutningen på disse festlighetene, markert ved lyktetenningen (元宵节, Yuánxiāo Jié), er en av de mest spektakulære og magiske stundene i kalenderen. Lyktetenningen, som tradisjonelt finner sted den 15. dagen av den første måneden i månekalenderen, signaliserer at nyttårsfeiringen offisielt er over, men samtidig innleder den det nye året med håp og lykke. Denne artikkelen utforsker bakgrunnen, tradisjonene og feiringen av lyktetenningen, med et spesielt blikk på hvordan disse urgamle skikkene lever videre og blir formidlet i dag, selv i nordiske omgivelser som Oslo.

Opprinnelsen til Lanternetenningen: Stjerner og Guddommer

Opprinnelsen til lyktetenning har flere lag av mytisk og historisk betydning. En av de mest populære legendene knytter feiringen til himmellegemene. Det sies at himmelkehoder, som er en stjernehop sett fra jorden, representerte de viktige guddommene i det gamle Kina. Når lyktene ble tent, ble dette tolket som en handling for å hedre disse guddommene og for å vise dem en brennende respekt, ettersom lyktenes lys speilet himmelens egne lys. Tanken var at ved å lyse opp natten med myriader av lys, kunne man tiltrekke seg positive energier og guddommelig gunst for det kommende året. Skikken med å henge opp lykter under festivaler er ikke unik for lyktetenningen; disse lysene har lenge vært en integrert del av kinesiske feiringer og har blitt brukt til å lyse opp visjoner og lede ånder, både guder og forfedre, til jorden.

En annen fortelling knytter lanternetenningen til keiser Wu av Han-dynastiet (regjeringstid 141–87 f.Kr.). Det sies at keiseren hadde en spåmann som fortalte ham at et inferno ville inntreffe i det 15. året av hans styre. I frykt for dette, beordret keiseren at alle lykter og fakler i hovedstaden skulle tennes den 15. dagen av den første måneden, og at fargerike bannere skulle heises for å overbevise himmelen om at det allerede brant en brann. Denne handlingen, som var ment å lure guddommene, ble beholdt og utviklet seg til den moderne lyktetenningen. Denne historien illustrerer en dyp frykt for naturkatastrofer og et ønske om å påvirke skjebnen gjennom symbolske handlinger.

En tredje populær legende involverer en drage. Det fortelles at en vakker drage ble fanget av en keiser. Folket, som elsket dragen, ba keiseren om å slippe den fri. Keiseren, som ikke ville innrømme at han tok feil, sa at han ville slippe dragen fri hvis folket kunne bevise dens verdi ved å vise den kjærlighet som overgikk den han selv kunne gi. Folket svarte med å lyse opp hele byen med lykter den 15. dagen, slik at dragen kunne se kjærligheten de hadde for den. Siden den gang har dragen sirklet jorden hvert år på denne dagen, og som et tegn på takknemlighet, kaster den ned gyllent lys. Dette er hvor forestillingen om dragedanser, en sentral del av feiringen, kommer fra.

Symbolikken bak lyktene: Håp, Lykke og Gjenforening

Lyktens form og farge bærer i seg dyp kulturell symbolikk. Tradisjonelt var lyktene ofte runde, noe som symboliserer enhet og gjenforening (团圆, Tuányuán) – et sentralt tema under nyttårsfeiringen, hvor familier samles. Fargen rød er dominerende, ettersom rød er Kinas lykkefarge, som symboliserer lykke, velstand og beskyttelse mot onde ånder. Andre farger som gull og gul brukes også, som symboliserer rikdom og makt.

Innskrifter og bilder på lyktene gir ytterligere et lag av mening. De kan inneholde dikt, ordtak, og kaligrafiske mønstre som ønsker leseren et godt nytt år, velstand, helse og varig lykke. Motiver som fisk (鱼, yú), som lyder lik ordet for «overskudd» (余, yú), er vanlige, og representerer ønsket om et år med overflod. Andre symboler kan inkludere blomster, fugler og mytologiske skikkelser, som alle er ment å bringe positive assosiasjoner.

Lyktetenningen markerer også slutten på en periode med sorg og hvile, og en overgang til en ny periode med aktivitet og håp. Som en lampe som gradvis tennes i et mørkt rom, lyser lyktene opp etter en periode med ettertanke og forberedelse, og tenner gnisten for det kommende året. Fra å være små, håndlagde objekter fra en svunnen tid, har lyktene utviklet seg til intrikate kunstverk, men deres kjernebudskap – et budskap om håp og lys for fremtiden – forblir uendret.

De Forskjellige Tradisjonene ved Lyktetenning

Å Løse Lykter-Gåter: En Intellektuell Utfordring

En av de mest populære og engasjerende aktivitetene under lyktetenningen er å løse lykter-gåter (猜灯谜, cāi dēngmí). Disse gåtene skrives ofte på papirlapper som festes til lyktene, og publikum oppfordres til å lese dem og forsøke å løse dem. Gåtene kan variere i vanskelighetsgrad, fra enkle ordspill og ordassosiasjoner til mer komplekse gåter som krever en dypere forståelse av kinesisk kultur, historie og litteratur. Å løse en gåte blir ofte belønnet med en liten premie, noe som legger til elementet av konkurranse og moro.

Disse gåtene blir en form for intellektuell lek og en måte å utfordre folks kunnskap og språkkunnskaper på. De fungerer også som en pedagogisk reise, da de ofte henviser til gamle dikt, historiske hendelser, kinesiske proverbs eller hverdagsobjekter. For barn er det en spennende måte å lære nye ord og konsepter på, mens for voksne kan det være en morsom måte å friske opp hukommelsen og teste sin kulturelle dannelse. Hver gåte er som en liten dør som åpner seg til en ny tanke eller en ny forståelse, og sammen utgjør de et mangfoldig spekter av kinesisk tankesett og språklig uttrykk.

Å Spise Tangyuan: En Symbolsk Delikatesse

En annen uunnværlig del av lyktetenningen er å spise tangyuan (汤圆). Dette er små, søte kuler laget av klebrig rismel som kokes i vann. Navnet «tangyuan» betyr bokstavelig talt «suppe-rundinger», men det ligner også ordet for «gjenforening» (团圆, tuányuán). Derfor symboliserer inntaket av tangyuan familiær harmoni og gjenforening. Tangyuan kan være fylt med ulike søte ingredienser, som svarte sesampasta, peanøttpasta eller rød bønnepasta, eller de kan være usøtet og dyppet i en søt sirup.

Å dele en bolle med tangyuan under lyktetenningen er en handling som bringer folk sammen, akkurat som lyktene som lyser opp natten. Det er en stille forståelse av at i dette øyeblikket, uavhengig av hvor man er i verden, er man en del av et felles fellesskap.

Lær mandarin i hjertet av Oslo – Små grupper, erfarne lærere!

Les mer om Kinesisk Sommerskole for barn og ungdom her.

Lær om vårt internshipprogram i Kina.