Hvor mye er for mye? Utforske konseptet ‘Duo Shao’ i kinesisk kultur

I det intrikate teppet av kinesisk kultur spiller begreper som balanse, harmoni og moderasjon en avgjørende rolle. Et av de mest fascinerende og mangesidige konseptene i denne sammenhengen er ‘duo shao’ (多少), som bokstavelig talt oversettes til “hvor mye” eller “hvor mange.” Mens dette virker enkelt, dykker de kulturelle og filosofiske implikasjonene av ‘duo shao’ dypt inn i kinesiske verdier, sosiale normer og til og med personlig oppførsel.

Den bokstavelige og filosofiske betydningen av ‘Duo Shao’

I sin kjerne brukes ‘duo shao’ (多少) til å spørre om mengder, enten det er prisen på en vare, antall mennesker, eller mengden av noe. For eksempel:

  • 这件衣服多少钱?(Zhè jiàn yīfu duōshǎo qián?) – Hvor mye koster dette klesplagget?
  • 这里有多少人?(Zhèlǐ yǒu duōshǎo rén?) – Hvor mange mennesker er her?

Imidlertid går konseptet utover disse bokstavelige anvendelsene og legemliggjør en filosofisk tilnærming til livet som understreker moderasjon, balanse og unngåelse av overflod.

Ordliste

  1. 多少 (duōshǎo) – hvor mye, hvor mange
  2. 钱 (qián) – penger
  3. 衣服 (yīfu) – klær
  4. 人 (rén) – mennesker
  5. 平衡 (pínghéng) – balanse
  6. 和谐 (héxié) – harmoni
  7. 适度 (shìdù) – moderasjon
  8. 哲学 (zhéxué) – filosofi
  9. 中庸 (zhōng yōng) – Doctrine of the Mean
  10. 道 (dào) – Veien
  11. 简单 (jiǎndān) – enkelhet
  12. 谦逊 (qiānxùn) – ydmykhet
  13. 中道 (zhōngdào) – Den gyldne middelvei
  14. 礼轻情意重 (lǐ qīng qíngyì zhòng) – gaven er lett, men følelsen er tung
  15. 俭以养德 (jiǎn yǐ yǎng dé) – sparsommelighet dyrker dyd
  16. 宁缺毋滥 (nìng quē wú làn) – bedre å ha mindre enn å ha for mye
  17. 满招损,谦受益 (mǎn zhāo sǔn, qiān shòu yì) – stolthet fører til tap, ydmykhet gir fordeler

Moderasjon og den gyldne middelvei

Kinesisk kultur er dypt påvirket av konfucianisme, taoisme og buddhisme, som alle fremmer prinsippet om moderasjon. Konfucianismen, for eksempel, fremmer ideen om ‘zhōng yōng’ (中庸), eller Doktrinen om Midtpunktet, som oppmuntrer individer til å søke en balansert og harmonisk livsstil, unngå ekstreme handlinger og tanker.

Taoismen, med sin grunnleggende tekst, Tao Te Ching (道德经), skrevet av Laozi (老子), understreker å leve i samsvar med Tao (道), eller Veien. Dette innebærer å omfavne enkelhet og ydmykhet, og anerkjenne verdien av å gjøre mindre for å oppnå mer, som uttrykt i ordtaket “少即是多” (shǎo jí shì duō) – “mindre er mer.”

Buddhismen, spesielt i sin Mahayana-form som er utbredt i Kina, lærer den gyldne middelvei (中道, zhōngdào), en vei med moderasjon borte fra ytterpunktene av selvfornøyelse og selvpinsler.

Konfucianisme og ‘Zhong Yong’ (中庸)

Doktrinen om Midtpunktet, eller ‘zhōng yōng’ (中庸), er en av de sentrale prinsippene i konfucianismen. Konfucius (孔子) mente at dyd ligger i moderasjon og at den overlegne personen (君子, jūnzǐ) alltid streber etter balanse og unngår overflod. Ifølge konfuciansk tanke er det å leve et balansert liv essensielt for å opprettholde sosial harmoni og personlig velvære.

Et eksempel på ‘zhōng yōng’ kan finnes i de konfucianske analektene (论语, Lúnyǔ), hvor Konfucius uttaler: “过犹不及” (guò yóu bù jí) – “for mye er like ille som for lite.” Dette uttrykket fremhever viktigheten av å unngå ytterpunkter og søke et midtpunkt.

Taoisme og prinsippet om Wu Wei (无为)

Taoismen, grunnlagt av Laozi (老子), går inn for prinsippet om ‘wu wei’ (无为), som betyr ikke-handling eller uanstrengt handling. Dette konseptet oppfordrer individer til å tilpasse seg den naturlige flyten i universet (道, dào) og handle i harmoni med den. Ved å gjøre mindre og la ting utvikle seg naturlig, kan man oppnå mer og opprettholde balanse i livet.

Tao Te Ching (道德经) inneholder mange referanser til viktigheten av enkelhet og moderasjon. For eksempel skriver Laozi: “少则得,多则惑” (shǎo zé dé, duō zé huò) – “mindre er gevinst, mer er forvirring.” Dette understreker taoistens tro på at enkelhet fører til klarhet og forståelse, mens overflod fører til forvirring og uorden.

Buddhisme og den gyldne middelvei (中道)

Buddhismen, spesielt i sin Mahayana-form, lærer den gyldne middelvei (中道, zhōngdào), som ble introdusert av Siddhartha Gautama (释迦牟尼), Buddha. Den gyldne middelvei er en vei med moderasjon som unngår ytterpunktene av selvfornøyelse og selvpinsler. Den understreker å leve et balansert liv som dyrker visdom, etisk adferd og mental disiplin.

Den gyldne middelvei er sentral i Buddhas lære og beskrives i Dhammacakkappavattana Sutta (转法轮经, Zhuǎn Fǎ Lún Jīng), hvor Buddha råder sine tilhengere til å unngå ekstreme praksiser og følge en vei med moderasjon.

‘Duo Shao’ i dagligliv og sosial etikette

Konseptet ‘duo shao’ er tydelig i mange aspekter av dagliglivet og sosiale interaksjoner i Kina. Det understreker viktigheten av å være hensynsfull og unngå overflod eller ekstravaganse, som kan oppfattes som sosialt upassende eller til og med respektløst.

Spiseetikette

I kinesisk matkultur er moderasjon nøkkelen. Når man serverer mat, er det vanlig å la noe mat være igjen på tallerkenen for å vise at verten har gitt rikelig, men ikke så mye at det resulterer i betydelig sløsing. Denne praksisen er i tråd med ordtaket “民以食为天” (mín yǐ shí wéi tiān) – “folket anser mat som himmelen,” som understreker matens betydning i dagliglivet og behovet for å respektere den ved å ikke kaste bort.

Konseptet ‘duo shao’ gjelder også for mengden mat som konsumeres. Å spise til man er akkurat mett, snarere enn å overspise, anses som et tegn på selvdisiplin og respekt for sin helse. Dette gjenspeiles i ordtaket “饭吃八分饱” (fàn chī bā fēn bǎo) – “spis til du er 80% mett.”

Gavegiving

Når man gir gaver, følger kinesere ofte prinsippet om ‘duo shao’ ved å vurdere den passende verdien og mengden av gaven. Ekstravagante gaver kan oppfattes som byrdefulle eller til og med som et forsøk på å bestikke, mens for beskjedne gaver kan fremstå som uoppriktige. Ordtaket “礼轻情意重” (lǐ qīng qíngyì zhòng) – “gaven er lett, men følelsen er tung” – reflekterer den kulturelle vektleggingen på tanken og intensjonen bak gaven snarere enn dens materielle verdi.

Det er også viktig å gi gaver i passende mengder. For eksempel er det vanlig å gi gaver i par eller sett med like tall, da like tall anses som lykkebringende. Imidlertid unngår man vanligvis tallet fire (四, sì) fordi det høres ut som ordet for død (死, sǐ).

Forretninger og forhandlinger

I forretninger er balansen mellom ‘duo’ (多) og ‘shao’ (少) avgjørende. Forhandlinger innebærer ofte å finne et midtpunkt som tilfredsstiller begge parter, i tråd med ordtaket “和气生财” (hé qì shēng cái) – “harmoni bringer rikdom.” Overdrevne krav eller innrømmelser kan forstyrre harmonien og balansen som er nødvendig for et vellykket og langvarig forretningsforhold.

Kinesisk forretningskultur legger også vekt på viktigheten av å bygge relasjoner (关系, guānxì) og tillit (信任, xìnrèn). Dette krever en balansert tilnærming til interaksjoner, som sikrer at ingen av partene føler seg overveldet eller utnyttet. Ordtaket “吃亏是福” (chī kuī shì fú) – “å lide tap er en velsignelse” – antyder at det noen ganger er gunstig å akseptere en mindre andel eller en midlertidig motgang for å bygge sterkere, langvarige relasjoner.

Kulturelle uttrykk og ordtak

Kinesisk språk er rikt på ordtak og uttrykk som innkapsler filosofien om ‘duo shao’ og moderasjon. Her er noen bemerkelsesverdige eksempler:

适可而止 (shì kě ér zhǐ) – “Stopp når det er passende”

Dette ordtaket råder til å stoppe før man går for langt, og oppfordrer til moderasjon og selvbeherskelse i handlinger og oppførsel. Det brukes ofte for å advare mot overdrivelser eller overdreven oppførsel.

过犹不及 (guò yóu bù jí) – “For mye er like ille som for lite”

Dette uttrykket fra konfuciansk filosofi fremhever at overflod og mangel er like uønskede, og den beste tilnærmingen er å søke en balanse mellom de to. Det understreker viktigheten av moderasjon i alle aspekter av livet.

宁缺毋滥 (nìng quē wú làn) – “Bedre å ha mindre enn å ha for mye”

Dette uttrykket antyder at det er bedre å ha færre ting eller mennesker av høy kvalitet enn å ha en overflod av ting eller mennesker av dårlig kvalitet. Det understreker kvalitet over kvantitet og verdien av skjelneevne.

满招损,谦受益 (mǎn zhāo sǔn, qiān shòu yì) – “Stolthet fører til tap, ydmykhet gir fordeler”

Dette ordtaket advarer mot arroganse og oppfordrer til ydmykhet, og reflekterer troen på at det å være for selvsikker kan føre til nederlag, mens beskjedenhet og moderasjon fører til gevinst. Det brukes ofte for å minne individer om viktigheten av å opprettholde en ydmyk og balansert holdning.

Den moderne relevansen av ‘Duo Shao’

I det moderne Kina forblir prinsippet om ‘duo shao’ relevant, selv når landet opplever rask økonomisk vekst og modernisering. Utfordringen med å balansere materiell rikdom og tradisjonelle verdier er stadig til stede. Ettersom flere mennesker får tilgang til luksusvarer og en høyere levestandard, fungerer den kulturelle vektleggingen av moderasjon og balanse som en påminnelse om viktigheten av ikke å miste sine røtter og verdier av syne.

Miljøhensyn

Konseptet ‘duo shao’ utvides også til miljømessig bærekraft. Den tradisjonelle verdien av å ikke kaste bort ressurser er særlig relevant i dagens kontekst av globale miljøutfordringer. Ordtaket “俭以养德” (jiǎn yǐ yǎng dé) – “sparsommelighet dyrker dyd” – oppfordrer til en livsstil som minimerer avfall og bevarer ressurser.

Kinas raske industrialisering har ført til betydelige miljøutfordringer, og prinsippene om moderasjon og balanse påkalles for å adressere disse problemene. Regjeringen og ulike organisasjoner fremmer bærekraftige praksiser og miljøvern, og understreker behovet for å balansere økonomisk vekst med økologisk bevaring.

Arbeid-liv balanse

I den raske moderne verden er det å opprettholde en balanse mellom arbeid og fritid en betydelig bekymring. Visdommen om ‘duo shao’ oppfordrer individer til å søke en balansert tilnærming til arbeid og fritid, slik at ingen aspekter av livet neglisjeres. Denne balansen er essensiell for generell velvære og lykke.

Ordtaket “劳逸结合” (láo yì jiéhé) – “kombiner arbeid og hvile” – fanger essensen av denne balansen. Det antyder at man skal arbeide flittig, men også ta seg tid til å hvile og forynge seg. Dette prinsippet blir i økende grad anerkjent i kinesisk bedriftskultur, hvor selskaper tar i bruk politikk for å sikre at ansatte ikke blir utbrent.

Økonomisk moderasjon

Prinsippet om ‘duo shao’ gjelder også personlig økonomi. Kinesisk kultur verdsetter tradisjonelt sparing og økonomisk klokskap. Ordtaket “量入为出” (liàng rù wéi chū) – “bruk innenfor dine midler” – reflekterer viktigheten av økonomisk moderasjon og å leve innenfor sitt budsjett.

I moderne tider, ettersom forbrukerismen øker, forblir vektleggingen av økonomisk moderasjon sterk. Økonomiske utdanningsprogrammer og kulturelle normer fortsetter å fremme viktigheten av sparing og å unngå overdreven gjeld, slik at individer kan opprettholde økonomisk stabilitet og sikkerhet.

Konklusjon

Konseptet ‘duo shao’ i kinesisk kultur innkapsler en dyp forståelse av balanse, moderasjon og harmoni. Enten det er i dagliglivet, sosial etikette, forretninger eller moderne miljø- og livsstilsbetraktninger, tilbyr prinsippet om ‘duo shao’ verdifulle innsikter og veiledning. Ved å omfavne denne filosofien kan individer navigere livets kompleksiteter med en følelse av balanse og hensikt, og sikre at de ikke har for mye eller for lite, men akkurat nok til å leve et oppfyllende og harmonisk liv.

Ordliste oppsummering

  1. 多少 (duōshǎo) – hvor mye, hvor mange
  2. 钱 (qián) – penger
  3. 衣服 (yīfu) – klær
  4. 人 (rén) – mennesker
  5. 平衡 (pínghéng) – balanse
  6. 和谐 (héxié) – harmoni
  7. 适度 (shìdù) – moderasjon
  8. 哲学 (zhéxué) – filosofi
  9. 中庸 (zhōng yōng) – Doctrine of the Mean
  10. 道 (dào) – Veien
  11. 简单 (jiǎndān) – enkelhet
  12. 谦逊 (qiānxùn) – ydmykhet
  13. 中道 (zhōngdào) – Den gyldne middelvei
  14. 礼轻情意重 (lǐ qīng qíngyì zhòng) – gaven er lett, men følelsen er tung
  15. 俭以养德 (jiǎn yǐ yǎng dé) – sparsommelighet dyrker dyd
  16. 宁缺毋滥 (nìng quē wú làn) – bedre å ha mindre enn å ha for mye
  17. 满招损,谦受益 (mǎn zhāo sǔn, qiān shòu yì) – stolthet fører til tap, ydmykhet gir fordeler
  18. 君子 (jūnzǐ) – overlegen person
  19. 论语 (Lúnyǔ) – konfucianske analekter
  20. 无为 (wúwéi) – ikke-handling
  21. 道德经 (Dàodéjīng) – Tao Te Ching
  22. 释迦牟尼 (Shìjiāmóuní) – Siddhartha Gautama
  23. 转法轮经 (Zhuǎn Fǎ Lún Jīng) – Dhammacakkappavattana Sutta
  24. 民以食为天 (mín yǐ shí wéi tiān) – folket anser mat som himmelen
  25. 饭吃八分饱 (fàn chī bā fēn bǎo) – spis til du er 80% mett
  26. 关系 (guānxì) – relasjoner
  27. 信任 (xìnrèn) – tillit
  28. 吃亏是福 (chī kuī shì fú) – å lide tap er en velsignelse
  29. 劳逸结合 (láo yì jiéhé) – kombiner arbeid og hvile
  30. 量入为出 (liàng rù wéi chū) – bruk innenfor dine midler

Ved å forstå og anvende prinsippet om ‘duo shao’ kan individer kultivere et liv med balanse, harmoni og moderasjon, som er nøkkelen til å oppnå langsiktig lykke og oppfyllelse i både personlige og samfunnsmessige sammenhenger.

Registrer deg for en gratis prøvetime her.

Les mer om Kinesisk Sommerskole for barn og ungdom her.

Lær om vårt internshipprogram i Kina.

Få gratis kinesiske læringsressurser.

Lær om Kinas offisielle ferieplan for 2024