Kinesiske høytider er kjent for sin rike kultur og tradisjoner. Disse høytidene har en dyp historie og betydning i kinesisk kultur, og det er viktig å forstå og respektere disse forskjellige kulturene og tradisjonene. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest kjente kinesiske høytidene, deres tradisjoner og skikker, samt deres betydning i kinesisk kultur.
Sammendrag
- Kinesiske høytider har lange tradisjoner og er viktige for kinesisk kultur.
- Kinesisk nyttår feires med familie, røde dekorasjoner og spesiell mat.
- Qingming-festivalen er en dag for å minnes forfedrene og besøke gravene deres.
- Dragebåtfestivalen feires med båtrace og spesiell mat, og har en historisk bakgrunn.
- Midthøstfestivalen er en tid for å feire månen og familiehygge med månekaker og te.
Kinesisk nyttår: Tradisjoner og skikker
Kinesisk nyttår, også kjent som vårfestivalen, er den viktigste høytiden i Kina. Den feires på den første dagen i den kinesiske månekalenderen, som vanligvis faller mellom 21. januar og 20. februar. Historien til denne høytiden går tilbake tusenvis av år, og den markerer begynnelsen på det kinesiske nyåret.
Forberedelsene til kinesisk nyttår begynner vanligvis flere uker i forveien. Folk rengjør husene sine grundig for å fjerne det gamle året og ønske det nye året velkommen. Røde dekorasjoner er også veldig vanlige under denne høytiden, da rødt er en farge som symboliserer lykke og velstand i kinesisk kultur.
Tradisjonell mat spiller også en viktig rolle under kinesisk nyttår. Dumplings er en av de mest populære rettene som serveres under denne høytiden. De er formet som gullmynter og symboliserer rikdom og velstand. Andre vanlige retter inkluderer fisk, som symboliserer overflod, og søte risboller, som symboliserer familieenhet.
Feiringen av kinesisk nyttår inkluderer også mange aktiviteter og tradisjoner. En av de mest kjente er løve- og dragedansene, der dansere ifører seg kostymer og utfører imponerende dansetrinn. Det er også vanlig å gi røde konvolutter med penger til barn og eldre som et tegn på lykke og velstand.
Qingming-festivalen: En dag for å minnes forfedre
Qingming-festivalen, også kjent som gravferdsdagen, er en viktig høytid i Kina der folk minnes sine forfedre. Den feires den 4. eller 5. april hvert år, og har en lang historie som går tilbake over 2500 år.
En av de viktigste skikkene under Qingming-festivalen er å besøke gravene til forfedrene og betale respekt. Folk rengjør gravene grundig, fjerner ugress og legger blomster og mat på gravene. Dette er en måte å vise respekt og ære for de avdøde på.
Qingming-festivalen har også en dyp betydning i kinesisk kultur. Det er en tid for å reflektere over ens røtter og forbindelse til ens forfedre. Det er også en tid for å sette pris på livet og naturen, da festivalen faller på våren når alt begynner å blomstre og blomstre.
Dragebåtfestivalen: Historie og feiring
Dragebåtfestivalen, også kjent som Duanwu-festivalen, er en av de mest fargerike og spennende høytidene i Kina. Den feires den femte dagen i den femte måneden i den kinesiske månekalenderen, vanligvis i juni.
Historien til dragebåtfestivalen går tilbake over 2000 år og har sin opprinnelse i en legende om den berømte dikteren Qu Yuan. Qu Yuan var en patriotisk poet som begikk selvmord ved å hoppe i elven. Lokale fiskere ropte ut i båtene sine for å redde ham, og de slo på trommer og kastet ris i vannet for å distrahere fiskene fra å spise kroppen hans.
En av de mest kjente tradisjonene under dragebåtfestivalen er dragebåtracing. Dette er en spennende sport der lag av roere konkurrerer mot hverandre i lange smale båter dekorert som drager. Det er også vanlig å spise zongzi, klebrig ris pakket inn i bambusblader, under denne høytiden.
Midthøstfestivalen: Månekaker og familiesammenkomster
Midthøstfestivalen, også kjent som månefestivalen, er en av de mest romantiske høytidene i Kina. Den feires på den 15. dagen i den åttende måneden i den kinesiske månekalenderen, vanligvis i september eller oktober.
En av de viktigste symbolene under midthøstfestivalen er fullmånen. Månen symboliserer familieenhet og lykke i kinesisk kultur. En annen viktig tradisjon under denne høytiden er å spise månekaker, som er runde kaker fylt med forskjellige typer søte fyllinger.
Familiesammenkomster er også en viktig del av midthøstfestivalen. Familier samles for å spise sammen, se på månen og nyte hverandres selskap. Det er også vanlig å gå ut for å se på månen og delta i månevisning, der folk setter seg ned og beundrer den vakre fullmånen.
Dobbelt ni-festivalen: Feiring av eldre mennesker
Dobbelt ni-festivalen, også kjent som Chongyang-festivalen, er en høytid som feirer eldre mennesker. Den feires den niende dagen i den niende måneden i den kinesiske månekalenderen, vanligvis i oktober.
En av de viktigste aspektene ved dobbelt ni-festivalen er respekt og ære for eldre mennesker. Det er vanlig å besøke eldre slektninger og venner, gi dem gaver og tilbringe tid sammen med dem. Det er også vanlig å klatre fjell under denne høytiden, da fjellene symboliserer styrke og lang levetid.
En annen viktig tradisjon under dobbelt ni-festivalen er å drikke chrysanthemum-te. Chrysanthemum er en blomst som symboliserer renhet og lang levetid i kinesisk kultur. Å drikke chrysanthemum-te under denne høytiden er en måte å ønske lykke og god helse for eldre mennesker.
Vintersolverv: Velkommen det nye året
Vintersolverv, også kjent som dongzhi-festivalen, er en høytid som markerer den lengste natten og den korteste dagen i året. Den feires vanligvis den 21. eller 22. desember, og har en dyp betydning i kinesisk kultur.
En av de viktigste tradisjonene under vintersolverv er å spise tangyuan, klebrig risboller som symboliserer familieenhet og lykke. Det er vanlig å lage tangyuan sammen med familien og spise dem som en del av feiringen.
Vintersolverv er også en tid for å ønske det nye året velkommen. Folk pynter husene sine med røde dekorasjoner og setter opp lykter for å bringe lykke og velstand inn i det nye året. Det er også vanlig å delta i ulike aktiviteter og feiringer for å markere denne spesielle tiden på året.
Kinesisk Valentinsdag: En romantisk feiring
Kinesisk Valentinsdag, også kjent som Qixi-festivalen, er en romantisk høytid som feires den syvende dagen i den syvende måneden i den kinesiske månekalenderen, vanligvis i august.
Historien til kinesisk Valentinsdag går tilbake over 2000 år og er basert på en kjærlighetsfortelling om Niulang og Zhinu. Niulang var en ung gjeter, og Zhinu var en vakker fe. De ble forelsket, men deres kjærlighet ble forbudt av himmelen. De ble separert og bare tillatt å møtes en gang i året på den syvende dagen i den syvende måneden.
En av de viktigste tradisjonene under kinesisk Valentinsdag er å utveksle gaver og uttrykke kjærlighet til ens partner. Det er vanlig å gi blomster, sjokolade og andre romantiske gaver til ens elskede. Det er også vanlig å delta i ulike aktiviteter og feiringer for å markere denne romantiske høytiden.
Laba-festivalen: Spise grøt og be for lykke
Laba-festivalen er en høytid som feires den åttende dagen i den tolvte måneden i den kinesiske månekalenderen, vanligvis i januar. Denne høytiden har en lang historie og har sin opprinnelse i buddhistisk tradisjon.
En av de viktigste tradisjonene under Laba-festivalen er å spise Laba-grøt, en spesiell type risgrøt som er tilberedt med forskjellige ingredienser som nøtter, frukt og bønner. Å spise Laba-grøt under denne høytiden symboliserer lykke og velstand.
En annen viktig tradisjon under Laba-festivalen er å lage tilbud og donere til veldedighet. Folk lager ofte mat og gir den til de som trenger det, som en måte å vise omsorg og medfølelse for andre. Det er også vanlig å delta i ulike aktiviteter og feiringer for å markere denne spesielle tiden på året.
15 festlige uttrykk for å feire kinesiske høytider
Under kinesiske høytider er det vanlig å bruke forskjellige uttrykk og fraser for å ønske lykke og velstand. Her er 15 vanlige uttrykk som brukes under kinesiske høytider:
1. 恭喜发财 (gōng xǐ fā cái) – Ønsker deg lykke og rikdom
2. 新年快乐 (xīn nián kuài lè) – Godt nyttår
3. 万事如意 (wàn shì rú yì) – Må alt gå som du ønsker
4. 年年有余 (nián nián yǒu yú) – Må du ha overskudd hvert år
5. 吉祥如意 (jí xiáng rú yì) – Må du ha lykke og hell
6. 心想事成 (xīn xiǎng shì chéng) – Må alle dine ønsker gå i oppfyllelse
7. 和气生财 (hé qì shēng cái) – Vennlighet fører til rikdom
8. 团圆 (tuán yuán) – Familieenhet
9. 平安 (píng ān) – Fred og sikkerhet
10. 福气 (fú qì) – Lykke og hell
11. 喜气洋洋 (xǐ qì yáng yáng) – Full av glede og lykke
12. 财源广进 (cái yuán guǎng jìn) – Må du ha en strøm av rikdom
13. 步步高升 (bù bù gāo shēng) – Må du stige høyere og høyere
14. 一帆风顺 (yī fān fēng shùn) – Må alt gå jevnt og greit
15. 大吉大利 (dà jí dà lì) – Må du ha stor lykke og stor fortjeneste
Konklusjon
Kinesiske høytider er en viktig del av kinesisk kultur og tradisjon. De har en dyp historie og betydning, og det er viktig å forstå og respektere disse forskjellige kulturene og tradisjonene. Ved å lære om og delta i kinesiske høytider kan vi berike våre egne liv og forståelsen av verden rundt oss. Kinesiske høytider gir oss muligheten til å oppleve og lære om unike ritualer, mat, musikk og dans som er en del av den kinesiske kulturen. Gjennom å delta i disse høytidene kan vi også bygge broer mellom ulike kulturer og skape et fellesskap basert på respekt og forståelse. Ved å vise interesse for og lære om kinesiske høytider viser vi også respekt for den kinesiske kulturen og dens rike historie. Dette kan bidra til å styrke båndene mellom ulike samfunn og fremme en global kulturell utveksling.
Kontakt vår kontaktlærer, Chen Huimin, på info@lcchineseschool.com hvis du vil lære kinesisk eller har flere spørsmål om våre kinesiske programmer.
Registrer deg for en gratis prøvetime her.
Lær om vårt internshipprogram i Kina.
Få gratis kinesiske læringsressurser.
