Den kinesiske kalenderen, også kjent som 农历 (Nónglì), eller landbrukskalenderen, er et av de eldste kalendersystemene i verden. Det er en lunisolarkalender, som betyr at den tar hensyn til både månens faser og jordens omløp rundt solen. Dette kalendersystemet spiller en sentral rolle i kinesisk kultur og bestemmer datoene for viktige festivaler, landbruksaktiviteter og mange tradisjonelle skikker. I kontrast er den vestlige kalenderen, eller 公历 (Gōnglì), kjent som den gregorianske kalenderen, en ren solkalender som er det standardiserte systemet som brukes over store deler av verden i dag.
Hvis du er interessert i å lære mer om kinesisk kultur, språk og tradisjoner, inviterer vi deg til å utforske kinesiskundervisningen ved LC Chinese School i Oslo. Enten du er nybegynner eller avansert, tilbyr vi fleksible klasser tilpasset din timeplan. Registrer deg nå på LC Chinese School i Oslo.
I denne artikkelen vil vi utforske strukturen i den kinesiske kalenderen, dens historiske og kulturelle betydning, og hvordan den sammenlignes med den vestlige kalenderen. Vi vil også dykke ned i hvordan kalenderen påvirker store kinesiske festivaler, og tilby en omfattende forståelse av tidens rolle i kinesisk kultur.
Strukturen i den kinesiske kalenderen
Den kinesiske kalenderen er lunisolar, noe som betyr at den er basert på bevegelsene til både månen og solen. Dette duale systemet reflekterer den tradisjonelle kinesiske forståelsen av tid som en balanse mellom 阴 (Yīn) og 阳 (Yáng), de komplementære kreftene som styrer alle aspekter av livet. Kalenderens opprinnelige hensikt var å veilede landbruksaktiviteter, men over tid har den blitt en sentral del av kinesisk kultur og dagligliv.
Lunisolart system
Den kinesiske kalenderen følger månens faser for å bestemme lengden på en måned. En ny måne, eller 新月 (Xīnyuè), markerer begynnelsen av hver måned, som vanligvis varer i omtrent 29,53 dager. Siden denne månesyklusen er kortere enn jordens omløp rundt solen (365,24 dager), har et måneår omtrent 354 dager – rundt 11 dager kortere enn solåret. Denne forskjellen betyr at den kinesiske kalenderen ville falle ut av synk med årstidene uten justeringer.
For å holde kalenderen justert med årstidene legges en ekstra måned, kjent som en skuddmåned (闰月 Rùnyuè), til omtrent hvert annet eller tredje år. Denne skuddmåneden sikrer at månekalenderen forblir synkronisert med solåret og forhindrer at viktige festivaler som 春节 (Chūnjié, eller kinesisk nyttår) faller utenfor sine tilsiktede sesongmessige sammenhenger.
12-års dyrekretsen
Et annet nøkkelfunksjon ved den kinesiske kalenderen er dens 12-årige dyrekrets, eller 生肖 (Shēngxiào). Hvert år i denne syklusen er assosiert med et av 12 dyr, som antas å påvirke personlighetene og skjebnene til mennesker født under deres tegn. De 12 dyrene i dyrekretsen er:
- 鼠 (Shǔ) – Rotte
- 牛 (Niú) – Okse
- 虎 (Hǔ) – Tiger
- 兔 (Tù) – Kanin
- 龙 (Lóng) – Drage
- 蛇 (Shé) – Slange
- 马 (Mǎ) – Hest
- 羊 (Yáng) – Geit
- 猴 (Hóu) – Ape
- 鸡 (Jī) – Hane
- 狗 (Gǒu) – Hund
- 猪 (Zhū) – Gris
Disse dyrekretsdyrene roterer i en gjentakende 12-årssyklus og påvirker ikke bare personlige egenskaper, men også store hendelser og til og med nasjonens skjebne i et gitt år. For eksempel vil 2024 være 龙年 (Lóng Nián), eller Dragens år, som anses som et lykkebringende og kraftfullt år.
Hvert dyrekretsår er også knyttet til et av de fem elementene – Tre (木 Mù), Ild (火 Huǒ), Jord (土 Tǔ), Metall (金 Jīn) og Vann (水 Shuǐ) – noe som legger til ytterligere kompleksitet til det kinesiske kalendersystemet. Dette resulterer i en 60-årig syklus som kombinerer de 12 dyrekretsdyrene med de fem elementene, noe som skaper et rikt og detaljert astrologisk system som styrer beslutningstaking, spådommer og til og med daglige aktiviteter.
De 24 solterminene
Et viktig trekk ved den kinesiske kalenderen er systemet med 节气 (Jiéqì), eller solterminer. Året er delt inn i 24 solterminer, hver som varer i omtrent 15 dager, som hjelper med å veilede landbruksaktiviteter og markere sesongmessige endringer. Disse solterminene inkluderer kjente punkter som 春分 (Chūnfēn, vårjevndøgn) og 冬至 (Dōngzhì, vintersolverv), samt mer spesialiserte termer som 立春 (Lìchūn, starten på våren) og 芒种 (Mángzhòng, tid for såing).
De 24 solterminene sikrer at selv om månedene i den kinesiske kalenderen følger månesyklusen, forblir viktige sesongmessige aktiviteter som planting og høsting synkronisert med solåret. Dette systemet gjenspeiler det tradisjonelle kinesiske synet på tid som en harmonisk interaksjon mellom himmelen, jorden og menneskelig aktivitet.
Den gregorianske kalenderen: Den vestlige standarden
I motsetning til den kinesiske lunisolarkalenderen, er den vestlige eller gregorianske kalenderen en ren solkalender, noe som betyr at den kun er basert på jordens omløp rundt solen. Den ble introdusert av pave Gregor XIII i 1582 som en forbedring av den tidligere julianske kalenderen, som ble innført av Julius Cæsar i 45 f.Kr. Den gregorianske kalenderen er nå det mest brukte kalendersystemet i verden.
Strukturen i den gregorianske kalenderen
Den gregorianske kalenderen består av 12 måneder, hver med et fast antall dager, bortsett fra februar, som har 28 dager i et vanlig år og 29 dager i et skuddår. Et skuddår inntreffer hvert fjerde år for å kompensere for de omtrent 0,24 ekstra dagene det tar for jorden å fullføre sitt omløp rundt solen. Dette systemet holder kalenderen synkronisert med solåret, slik at sesongmessige begivenheter som solverv og jevndøgn inntreffer på omtrent samme tid hvert år.
Mens den gregorianske kalenderen er enklere enn den kinesiske lunisolarkalenderen, mangler den fleksibiliteten til å ta hensyn til månefaser. Derfor beregnes noen vestlige helligdager, som påske, basert på en måneberegning som ligner den kinesiske kalenderens tilnærming til festivaldatoer, mens andre, som jul, har faste datoer uavhengig av månesyklusen.
Hovedforskjeller mellom den kinesiske og vestlige kalenderen
Selv om både det kinesiske og det vestlige kalendersystemet tjener til å organisere tid og markere viktige hendelser, er de fundamentalt forskjellige i struktur og kulturell betydning.
1. Fokus på månen vs. solen
Den mest åpenbare forskjellen mellom de to systemene er at den kinesiske kalenderen følger månens sykluser, mens den gregorianske kalenderen er basert på jordens omløp rundt solen. De kinesiske månemånedene er synkronisert med månens faser, mens den gregorianske kalenderens måneder er rent solbaserte og ikke har noen forbindelse til månesyklusen.
2. Skuddår og skuddmåneder
I den gregorianske kalenderen inntreffer et skuddår hvert fjerde år for å legge til en enkelt ekstra dag til året. Den kinesiske kalenderen, derimot, bruker en skuddmåned hvert annet eller tredje år for å justere det kortere måneåret med solåret. Skuddmåneden sikrer at festivalene forblir i sin riktige sesongmessige sammenheng, mens skudddagen i den gregorianske kalenderen forhindrer at årstidene forskyves over tid.
3. Festivaler og høytider
Den kinesiske kalenderen bestemmer datoene for de fleste tradisjonelle kinesiske festivaler, som er dypt knyttet til måne- og solsyklene. For eksempel finner 春节 (Chūnjié, kinesisk nyttår) sted på den første dagen av den første månemåneden, mens 中秋节 (Zhōngqiū Jié, Midt-høstfestivalen) finner sted på den 15. dagen av den åttende månemåneden, når månen er på sitt fulleste.
I motsetning til dette har vestlige høytider som jul og nyttårsdag faste datoer i den gregorianske kalenderen. Noen kristne høytider, som påske, beregnes imidlertid basert på månesyklusen, noe som minner om den kinesiske kalenderens tilnærming til festivaldatoer.
4. Dyrekrets og astrologi
Den kinesiske dyrekretsen er en integrert del av den kinesiske kalenderen, hvor hvert år er assosiert med et annet dyrekretsdyr. Disse dyrene antas å påvirke personlighetstrekkene til mennesker født i et bestemt år, samt de generelle skjebnene til det året.
I Vesten er astrologi vanligvis basert på planetenes posisjoner ved fødselstidspunktet, men det er ikke direkte knyttet til kalendersystemet. Vestlige stjernetegn, som Væren, Tyren og Tvillingene, er basert på jordens posisjon i forhold til stjernene og følger solkalenderen i stedet for månesyklusen.
Kinesiske festivaler og deres kalenderpåvirkning
Den kinesiske kalenderen er sentral for tidfestingen av store festivaler og høytider, som hver har sine unike tradisjoner og kulturelle betydning. Nedenfor utforsker vi noen av de viktigste kinesiske festivalene og deres tilknytning til måne- og solsyklusene.
Kinesisk nyttår (春节 Chūnjié)
Kinesisk nyttår, også kjent som vårfestivalen, er den viktigste høytiden i den kinesiske kalenderen. Den begynner på den første dagen av den første månemåneden, vanligvis mellom 21. januar og 20. februar i den gregorianske kalenderen, og varer i 15 dager. Festivalen markerer begynnelsen på et nytt år i månekalenderen, og hvert år er assosiert med et dyrekretsdyr.
Familier feirer med store festmåltider, sammenkomster og utveksling av røde konvolutter (红包 Hóngbāo) som inneholder penger. Fyrverkeri og løvedanser er også vanlige i denne perioden, da de antas å jage bort onde ånder og bringe lykke.
Lanternefestivalen (元宵节 Yuánxiāo Jié)
Lanternefestivalen finner sted på den 15. dagen i den første månemåneden og markerer slutten på kinesisk nyttårsfeiringene. Folk feirer ved å tenne og slippe lanterner, noe som symboliserer å gi slipp på tidligere problemer og ønske nye begynnelser velkommen. Det er også vanlig å spise 汤圆 (Tāngyuán), søte risboller, som representerer familiefellesskap og enhet.
Midt-høstfestivalen (中秋节 Zhōngqiū Jié)
Midt-høstfestivalen feires på den 15. dagen i den åttende månemåneden, vanligvis i september eller oktober i den gregorianske kalenderen. Denne festivalen er viet til innhøsting og fullmånen, som symboliserer familiegjenforening. Folk feirer ved å spise 月饼 (Yuèbǐng, månekaker), som er fylt med søte eller salte ingredienser. Familier samles for å beundre fullmånen, utveksle gaver og dele fellesskapet.
Qingmingfestivalen (清明节 Qīngmíng Jié)
Også kjent som Gravfeie-dagen, avholdes Qingming rundt 4. eller 5. april i den gregorianske kalenderen, i tråd med solterminen 清明 (Qīngmíng), som markerer klart og lyst vær tidlig om våren. Denne festivalen er en tid for å ære forfedrene ved å besøke gravene deres, rydde dem og gjøre mat- og røkelseoffer. Det er også en tid for familier til å nyte utendørsaktiviteter, som reflekterer fornyelsen og vitaliteten i våren.
Konklusjon
Den kinesiske kalenderen, med sitt intrikate lunisolarsystem, spiller en viktig rolle i kinesisk kultur, og former ikke bare tidsmåling, men også festivaler, tradisjoner og dagligliv. I kontrast er den vestlige gregorianske kalenderen enklere, med fokus kun på solåret, men begge kalendere tjener sine respektive samfunn i å organisere tid og markere betydningsfulle hendelser.
For de som ønsker å lære mer om kinesiske tradisjoner, kultur og språk, kan du vurdere å melde deg på kinesiskkurs ved LC Chinese School i Oslo. Våre fleksible kurs er tilpasset alle nivåer av elever, fra nybegynnere til avanserte. Registrer deg i dag på LC Chinese School i Oslo. Bli med på en reise inn i den vakre og komplekse kinesiske kulturen!
