Kina feirer ulike tradisjonelle, kulturelt essensielle festivaler som de største og et av de mest kulturelt mangfoldige landene i verden. Mange av disse fascinerende festivalene er basert på den tradisjonelle månekalenderen eller den kinesisk kalenderen og er et integrert aspekt av kinesisk kultur. I denne artikkelen ser vi på 8 populære kinesiske festivaler som fortsatt blir feiret i Kina i dag.
1 Chūn jié 春节 Kinesisk nyttår
Kinesisk nyttår er kanskje det største og mest kjente av alle kinesiske festivaler globalt. På kinesisk beskrives kinesisk nyttår som Chūn jié 春节, som betyr Vårfestivalen.
Chūn jié 春节 feirer begynnelsen av det nye året på den tradisjonelle kinesiske månekalenderen. Festivalen er en tid der familier gjenforenes, og det er vanlig å ha familiemiddager mens man også hedrer forfedrene og familien.
2 Yuánxiāo jié 元宵节 Lanternefestival
På den 15. dagen av Kinesisk nyttår er det en festival som heter Yuán xiāo jié 元宵节 Lanternefestivalen. Festivalen markerer slutten på vårfestivalen. De mest essensielle og vanlige tradisjonene under denne festivalen er å se på lanterner, prøve å finne ut lanterners gåter og spise tāng yuán 汤圆 glutinøse risballer som er servert i en søt dessertsuppe. Det er også vanlig å se på wǔ shī 舞狮 løvedans – en tradisjonell kulturell aktivitet.
3 Qīng míng jié 清明节 Qingming Festival – “Klart og lyst”-festivalen
Denne ferien kalles også “Tomb Sweeping Day” fordi det er på tide å huske de døde og sǎomù 扫墓 feie gravene. Qīng míng jié 清明节 feires hvert år på den første dagen av den femte kinesiske solperioden på den tradisjonelle kinesiske lunisolarkalenderen (en av de 24 kinesiske solvilkårene).
Under festivalen går familier vanligvis til gravene til sine forfedre og har rituelle offergaver. Dette gjøres for å hedre den tradisjonelle respekten kineserne og mange andre asiatiske kulturer har for forfedrene. I Kina ble festivalen en nasjonal helligdag i 2008.
4 Duān wǔ jié Dragebåtfestivalen
Duān wǔ jié 端午节 Dragebåtfestivalen er en annen tradisjonell kinesisk festival. I løpet av denne festivalen er kinesere vanligvis sammen med familie og venner. De har aktiviteter som å spise zòng zi 粽子, en tradisjonell risrett laget med glutinøs ris, fylt med forskjellige typer fyll – søtt eller salt, innpakket i bambusblader. Det er også populært med dragebåtkonkurranser.
Dragebåtkonkurransene som blir arrangert under festivalen er basert på historien om Qū yuán 屈原, en minister i en av de krigførende statsregjeringene som ble sendt bort av regjeringsrepresentanter og tok sitt eget liv i Mìluō jiāng 汨罗江 Miluo-elven.
Folk som bodde i Kina på samme tid som Qū yuán 屈原 var takknemlige for hans dyktighet og villighet til å tjene landet. Hvert år kastet de zòng zi 粽子 risboller i elven, i håp om at fisken der ville spise risbollene i stedet for Qū yuáns 屈原 kropp.
Dragebåtkonkurransene har blitt holdt i mer enn 2500 år og har en lang og rik historie med seremonier. Folket prøvde å redde Qūyuán 屈原, som var en hederlig mann. De søkte desperat i båtene sine etter Qūyuán 屈原, men de kunne ikke redde ham. Hvert år arrangeres Dragebåtfestivalen for å huske på hvordan man prøvde å redde Qūyuán 屈原. Dette symboliserer på at man verdsetter forfedrene, de som gjør en god jobb for felleskapet og de som har gode verdier.
5 Guǐ jié 鬼节 Spøkelsesfestivalen
Guǐ jié 鬼节 Spøkelsesfestivalen finner sted på den femtende dagen i den syvende måneden i månekalenderen. Flere asiatiske land feirer Spøkelsesfestivalen hvert år, og festivalen er også kjent som Zhōng yuán jié 中元节 eller Yú lán jié 盂兰节 Yulan Festival. Festivalen har sine røtter i buddhismen og taoismen.
Noen steder i Kina er det ikke bare den femtende av den syvende måneden i den kinesiske kalenderen som er den viktige dagen. I stedet er hele Spøkelsesmåneden, den syvende måneden, viktig. Mange folk ber ikke bare til spøkelsene, men prøver også å ikke bryte kjente tabuer for å unngå uflaks.
6 Zhōng qiū jié Midthøstfestivalen
Zhōng qiū jié 中秋节 Midthøstfestivalen er den viktigste kinesiske festivalen etter kinesisk nyttår og har en historie som dateres tilbake over 3000 år til da kinesiske keisere tilba månen for rikelig høsting. I den tradisjonelle kinesiske lunisolarkalenderen finner festivalen sted den 15. dagen i den åttende måneden. Dette er tiden der månen antas å være på sitt lyseste.
Under festivalen kan vakre fargede lanterner i alle former og størrelser ses med symboler for velstand og lykke. Festivalens tradisjonelle mat er yuè bǐng 月饼 månekaker, et søtt bakverk laget av rød bønnepasta.
7 Chóngyáng jié Chongyang Festival Dobbel Niende-enFestival
Chóng yáng jié 重阳节, eller Dobbel Niende-festivalen, finner sted på den niende dagen i den niende måneden på den kinesiske kalenderen. Denne dagen ble en gang antatt å ha mye yáng 阳 positiv spirit. Derfor ble det sett på som en lykkedag.
På denne dagen liker mange kinesere dēng gāo 登高 å klatre i fjell, drikke jú huā jiǔ 菊花酒 krysantemumvin, spise chóng yáng gāo 重阳糕 Chongyang-kaker, etc. Noen kinesere bruker også dagen til å vise respekt til familiemedlemmer som har gått bort ved å besøke gravene.
8 Qī xī jié 七夕节 Qixi-festivalen eller den kinesiske valentinsdagen
Qī xī jié 七夕节, Kinesisk Valentinsdag, er basert på en kjærlighetshistorie om zhī nǚ 织女 vever-jenta og niú láng 牛郎 ku herderen. Festivalen feires på den syvende dagen i den syvende måneden i den kinesiske kalenderen. Noen kvinner bærer tradisjonelle Han-stil klær Hàn fú 汉服 og man tilbringer dagen med å forberede gaver som te, vin, blomster og frukt for å gi til veverjenta fra historien slik at hun vil gi dem visdom og hjelpe dem med å få det de vil ha.
Qī xī jié 七夕节 kalles også shuāng qī 双七 doble syvende natten fordi det skjer på den syvende måneden på den syvende natten.
Hva med historien om zhī nǚ 织女 veverjenta og niú láng 牛郎 ku-gjeteren om? Niú láng 牛郎 var foreldreløs og en ku-gjeter som ble oppdratt av hans bror og svigerinne. Svigerinnen hans gjorde mye for å skade ham. Til slutt forlot de ham og ga ham en gammel ku som gave.
En dag talte den gamle kua plutselig og fortalte niú láng 牛郎 at en fe kom og at hun var den himmelske veveren. Det sto at hvis feen ikke kom tilbake til himmelen i morgen tidlig, ville hun bli her.
Basert på hva den gamle kua sa, niú láng 牛郎 så den vakre feen og ble forelsket i henne, og så giftet de seg. Yù huáng dà dì 玉皇大帝 himmelens keiser fant det ut, og han var rasende, så han sendte undersåtter for å ta den himmelske veveren tilbake til himmelen.
Niú láng 牛郎 var trist og bestemte seg for å prøve å finne dem. Men dronningmoren i Vesten tegnet en Melkevei på himmelen og stoppet ham.
Niú láng 牛郎 og zhī nǚ’s 织女 kjærlighet flyttet skjærene, så skjærene bygde en bro av skjærer over melkeveien slik at Niú láng 牛郎 og zhī nǚ 织女 kunne møtes. Dette synet flyttet også Yù huáng dà dì 玉皇大帝 keiseren av himmelen, som tillot paret å møtes på skjære-broen på den syvende dagen av det kinesiske måneårets syvende månemåned. Det var her Qī xī jié 七夕节 fikk sin start.i
Ønsker du å lære mer kinesisk eller kjenner du noen som ønsker å lære kinesisk?
Hvis du vil lære mandarin og studere kinesisk i Norge, så registrer deg gjerne for en gratis prøveklasse her eller send en epost til meg (Chen Huimin): huimin@laerkinesisk.no.
Vi tilbyr privattimer og gruppeklasser på alle nivåer, HSK 1-6, barn, voksne, business. Alle mandarinklassene tilbys i klasserom eller online.
Kjenner du noen som ønsker å lære kinesisk? Vi gir nå USD 500 som en bonus til deg i programmet vårt “Refer a friend – get $500”, dersom vennen din eller andre du introduserer starter opp med å ta kinesiskklasser hos oss. Registrer deg her dersom dette er interessant for deg!
