Under feiringen av kinesisk nytt år er symbolbruk viktig. For å få en økt forståelse av symbolbruken i Kina, diskuterer jeg først begrepet kultur. Jeg beskriver deretter viktige symboler under nyttårsfeiringen i Kina. En slik kunnskap er viktig for at man skal gjøre ting på rett måte og kommunisere bedre med kinesiske kunder og samarbeidspartnere. I den siste delen av artikkelen går jeg gjennom noen ord og uttrykk som man kan bruke under høytiden.
Kinesisk kultur: Høykontekstkultur
For de som ønsker å ekspandere mot det kinesiske markedet, er kinesisk kulturkunnskap viktig for å oppnå suksess. Kinesisk kulturkunnskap vil føre til færre barrierer som hindrer samarbeid med kinesiske aktører, mer handel og bedre lønnsomhet.
Når det gjelder foredragene jeg tilbyr til bedrifter om kinesisk kultur, er det veldig hyggelig å notere seg at flere norske aktører enn før ser på kulturkunnskap som viktig i en strategi for å ta en større andel av det kinesiske markedet. Spesielt gjelder dette for bedrifter som allerede har erfaring i forretningssamarbeid med kinesere. De vet at ved å vite noe om hvordan kinesere tenker, er det lettere å unngå kommunikasjonsproblemer.
Kina har sin egen historie og sitt eget språk, og man kan se på kinesisk kultur som den levemåten kinesere har utviklet gjennom flere generasjoner. Kinesisk kultur er relatert til og påvirker alt som kinesere gjør. Den inkluderer vaner, hvordan kinesere tenker og handler, måter de relaterer seg til andre og kommuniserer med andre enten direkte i språk eller gjennom symbolbruk.
I boken Beyond Culture skrev antropologen Edward T. Hall i 1976 om hvordan ulike verdenssamfunn kan sees som: 1. land med lavkontekstkultur eller 2. land med høykontekstkultur. I land med høykontekskultur, som i Kina, foregår mye av kommunikasjonen på andre måter enn gjennom direkte koding i direkte språk. Det er mye informasjon som blir kommunisert gjennom symbolbruk. Informasjonen blir ikke formidlet ved at man sier noe direkte, men er heller implisitt i kommunikasjonssituasjonen.
I en høykontekstkultur, er bruken av symboler en viktig del av kommunikasjonssituasjonen. I en lavkontekstkultur som den norske, blir mye sagt direkte (direkte koding) i muntlig språk. Ignorerer man disse forskjellene, oppstår det lett kommunikasjonsproblemer og konflikter.
Å være for direkte i situasjoner der man for eksempel er sint på den andre parten, blir sett på som uhøflig i Kina. Man legger også stor vekt på måten en beskjed blir levert på. Et eksempel her kan være gavegivning. Gir man en gave, så skal man bruke begge hendene for å vise respekt til mottakeren. Man skal også ta i mot en gave med begge hender, og ta seg tid på å se på den for å kommunisere til giveren at dette er noe man setter stor pris på. Man bør unngå å åpne gaver med en gang eller foran den som har gitt gaven, da dette blir sett på som et tegn på grådighet.
Når man har besøk av kinesiske forretningspartnere, så ønsker man kanskje å tilby dem noe å spise. Her bør man vite at mange kinesere i en slik situasjon godt kan takke nei selv om de er sultne. I vår kultur, som er en lavkontekstkultur, sier man nei når man mener nei. I en høykontekstkultur som i Kina, kan en person si nei fordi han ikke vil fremstå som grådig. Et nei er da ikke nødvendigvis et nei. Fortsetter man å spørre, vil en sulten forretningspartner trolig svare ja hvis han blir spurt flere ganger. Hvis han ikke er sulten, så vil han fortsette å svare nei.
For de som har kinesiske kunder eller samarbeidspartnere, er det derfor viktig å være klar over hvilken kontekst kommunikasjonen foregår i. Man vil kommunisere godt med kinesere ved å fokusere på:
1. I Kina er det et stort fokus på hvor man hører til hierarkisk i forhold til faktorer som for eksempel alder eller posisjon i arbeidslivet. Det er derfor viktig med en forståelse av hvilken relasjon man har til den personen man kommuniserer med.
2. Forståelse av symbolbruk.
3. Forståelse av sider og faktorer som påvirker kommunikasjonssituasjonen.
Når kinesere nå feirer nytt år, er symbolbruken på mange måter viktigere enn det man sier muntlig. Vet man nok om symbolbruken under feiringen, vil man unngå kommunikasjonsproblemer.
Kinesisk Nytt År
Kinesisk Nytt År (kinesisk: nónglì xīnnián 农历新年. Nytt år i henhold til den kinesiske kalenderen) eller Vårfestivalen (chūn jié 春节 norsk uttale: tjun dji-e) er den viktigste av de kinesiske helligdagene. Kinesisk nytt år blir feiret i den første måneden av den kinesiske kalenderen fra den 1. til den 15. dagen. Kinesisk nytt år starter denne gangen 5. februar og varer til og med 19. Februar.
Det nye året vi nå går inn i er Grisens år (Zhūnián 猪年, Norsk uttale: dzjo ni-en), som følger Hundens år. Etter Grisens år, så kommer Rottens år. Rottens år starter den 25. januar 2020. I kinesisk kultur er det 12 dyr som bringer lykke: rotta, oksen, tigeren, haren, dragen, slangen, hasten, geita, apa, hanen, hunden og grisen. På kinesisk sier man shēngxiào 生肖(norsk uttale: sjeng hsji-ao), som er 12 dyr i en 12-års syklus.
Lanternefesten (Yuánxiāojié 元宵节, norsk uttale: ju-en hsji-ao dji-e) er den siste perioden av nyttårsfeiringen, den 15. dagen. Da organiserer man lanterneutstillinger. Lanternene har mange forskjellige farger og fasonger med populære motiver som f.eks. dyr, planter og fabelvesener fra kinesisk kultur.
Rødt – et symbol på lykke
Under nyttårsfeiringen er Kinas gater og bygninger dekorert i rødt, en farge som er et symbol på lykke. Det henger røde lanterner i gater, penger blir gitt som gaver i røde konvolutter (红包 norsk uttale: hång ba-o) både fysisk og digitalt via betalingstjenesten i WeChat (wēixìn 微信, norsk uttale: o-ei hsjinn), røde papirstykker med nyttårshilsener blir hengt opp i kinesiske hjem, og i butikker og offentlige bygninger henger det nyttårsbilder med nyttårshilsener i røde farger. Ofte blir gullfarge brukt sammen med rødt, to farger som sammen står for glede og at man respektere noen høyt.
I Kina blir tallet 4 (sì 四, norsk uttale: s) sett på som et symbol på ulykke. Dette på grunn av at det kinesiske tegnet for 4 har lik uttale som tegnet for ‘død’: sǐ 死. Det er derfor viktig at man ikke gir en sum på for eksempel 4 yuan, 44 yuan eller 400 yuan i den røde konvolutten. Da er det bedre å gi en sum som har 8 i seg, et tall som uttales bā (norsk uttale: ba). Uttalen her er lik tegn fā 发 (norsk uttale: fa), som betyr at økonomien blomstrer.
Pengene man gir i den røde konvolutten kalles yāsuìqián 压岁钱 (ja so-ei tji-en), eller “lykkepenger til den yngre generasjonen som skal holde de onde åndene borte i det nye året.”
Nyttårsmat og symbolbruk
Konfutsianismen har satt dype spor i kinesisk kultur, en tradisjon der høflighet og respekt for eldre blir vektlagt. I en høykontekstkultur som i Kina, er det også sterkere bånd mellom medlemmer langt ute i familien og andre i samfunnet enn i en lavkontekstkultur. Man bruker for eksempel uttrykket dàjiā 大家 (norsk uttale: da dji-a) når man snakker om ‘alle,’ et uttrykk som bokstavelig oversatt betyr ‘den store familien.’
Under nyttårsfeiringen drar kinesere hjem for å være sammen med foreldre og familie. Nyttårsmiddagen (niányèfàn 年夜饭, norsk uttale: ni-en je fænn) er også kjent som gjenforeningsmiddagen, det viktigste måltidet for kinesere i løpet av året. Til denne middagen forbereder man populære kinesiske retter, retter som symboliserer glede, god lykke og rikdom. Populære innslag under nyttårsmiddagen er:
1. Dumplings (jiǎozi 饺子, norsk uttale: ji-ao ds), som på grunn av sin runde form symboliserer rikdom;
2. Fisk (yú 鱼, norsk uttale: y). I kinesisk kultur så representerer fisk rikdom. Det kinesisk tegnet for fisk har samme uttale som et annet kinesisk tegn yú 余. Yú 余 betyr “det som er til overs,” og symboliserer overskudd av penger og et ønske om at vi kommer til å få mer rikdom enn det vi trenger i det kommende året. Under nyttårsfeiringen er det vanlig at kinesere sier: nián nián yǒu yú 年年有余 (norsk uttale: ni-en ni-en yåu y). Dette betyr: Ønsker at du får et økonomisk overskudd i hvert år som kommer!
3. Søte risboller (tāngyuán 汤圆, norsk uttale: tang yu-en). En dessert som blir spist over hele Kina under Lanternefestivalen. Uttalen av retten på kinesisk og den runde formen, gjør at søte risboller er et symbol på familiegjenforeing. Man bruker da uttrykket tuántuán yuányuán 团团圆圆 (to-ann to-ann yo-enn yo-enn): En god familiegjenforening!
4. Nudler, som blir referert til som ‘lang levetidsnudler’ chángshòu miàn 长寿面 (norsk uttale: tjang sjåo mi-enn). Nudlene er lange, og er et symbol på lang levetid for de som spiser dem.
5. Søt riskake eller niangao (niángāo 年糕, norsk uttale: ni-en ga-o), er en kake som symboliserer vekst og fremdrift. For kinesiske familier er denne desserten en viktig del av nyttårsfeiringen, og den representerer et ønske om et enda bedre år. Søt riskake passer godt som gave til samarbeidspartnere under nyttårsfeiringen.
Vanlige nyttårshilsener på kinesisk
1. Kinesisk: Xīn nián kuài lè 新年快乐！
Norsk uttale: sjinn ni-en ko-æi lø !
Godt Nytt År!
2. Kinesisk: Gōng xǐ fā cái 恭喜发财！
Norsk uttale: Gång sji fa tsæi !
Ønsker deg en blomstrende økonomi det nye kinesiske året!
3. Kinesisk: Wànshì rúyì万事如意！
Norsk uttale: O-ann sj ro i !
Ønsker deg at alle tingene går slik du ønsker det i det nye året!
4. Kinesisk: Shēntǐ jiànkāng 身体健康!
Norsk uttale: Sjenn-ti ji-en kang !
Ønsker at du har god helse i det nye året!
5. Kinesisk: zhūnián dàjí 猪年大吉
Norsk uttale: Dzjo ni-en da-dji !
Ønsker deg god lykke i Grisens år.
Kinesiske fraser som passer til i personlige, skriftlige hilsener på nyttårskort og i epost:
1. Kinesisk: Gōnghè xīnxǐ, zhù shēntǐ jiànkāng, shìyè fādá 恭贺新禧，祝身体健康、事业发达!
Norsk uttale: Gång-hø hsjinn-sji, dzjo sjenn-ti ji-en kang, sji-ye fa-da
Godt Nytt År! Ønsker at du har god helse og at alt du gjør blomstrer!
2. Kinesisk: Gōnghè xīnxǐ, wànshì rúyì恭贺新禧，万事如意!
Norsk uttale: Gång-hø hsjinn-sji, O-ann sj ro i !
Godt Nytt År! Må alt gå slik du ønsker det!
Lær Kinesisk AS
Tordenskioldsgate 3 (2 minutter fra Stortinget)
0160 Oslo
www.laerkinesisk.no
